Hei alle jordboere

Jeg heter Jenny, og jeg er også en jordboer. Det har vi til felles – du og jeg. Her er en tegning av meg, så vi blir litt bedre kjent.

Jeg holder til her:

Jorda har det ikke så innmari bra for tiden. Det bekymrer meg, siden jeg tross alt bor på den.

Vi, menneskeheten altså (i hvert fall en god del av oss), har hatt omtrent et århundre med full fest der vi har gjort alt som er gøy, som å kjøre bil og brenne olje og spise biff marinert i palmeolje til frokost og kvelds og ja…

Vi har og rotet det skikkelig til for planeten vår, og for oss selv.

Til og med Amerika, som er over gjennomsnittlig glad i å kjøre bil og brenne olje, sier det haster med å rydde opp.

Men akkurat hvordan vi skal ”do something about it” er litt ullent for meg. Jeg er så klar for å gjøre noe, men jeg kjenner jeg trenger noen håndfaste spilleregler.

Det er nok ganske ullent for mange. Klimautfordringene påvirker tross alt alle landene på hele planeten, så vi må løse dette sammen. Landene er jo temmelig forskjellige, så det er ikke så innmari enkelt å bli enige om en felles løsning.

Men vi prøver likevel! Fordi alternativet er… vel.. det er ikke noe alternativ. I desember skal lederne av verdens land møtes i Paris, på FNs klimatoppmøte, for å diskutere seg frem til noe jeg håper blir en slags plan for hvordan vi skal unngå å utrydde oss selv.

(Klimatoppmøtet kalles forresten også COP21, som høres litt ut som en politifilm.).

Jeg er forferdelig nysgjerrig. Jeg vil forstå hva som foregår. Hvordan blir disse enorme avgjørelsene tatt egentlig? Blir planeten min tatt vare på? Planeten vår? Hva skjer i løpet av forhandlingene? Kommer jeg til å skjønne om det skjer noe? Jeg har inntrykk av at internasjonale forhandlinger kan være litt vanskelige å forstå seg på…

Derfor reiser jeg til Paris. Jeg vil finne ut av hva som skjer (og ikke skjer) der borte. Jeg vil snakke med folk, observere og oppleve. Jeg vet ikke hva som venter meg, men er spent på hva jeg finner ut av. Kanskje jeg blir klokere, kanskje ikke.

Sees snart!